A A A

Foreldelse i saker som reguleres av voldsoffererstatningsforskriften

Sivilombudsmannen skrev i uttalelse 24. november 2014 at det ikke er rettslig grunnlag for å gi voldsoffererstatningslovens foreldelsesregler direkte anvendelse i saker som reguleres av voldsofferforskriften. Erstaningsnemnda for voldsofre har i flere vedtak fra 17. juni 2015 konkludert med at dette nå får konsekvenser for behandling av saker som reguleres av voldsofferforskriften.

Etter voldsofferforskriften § 1 kan voldsoffererstatning tilkjennes i den utstrekning det finnes rimelig. I tidligere praksis fra Erstatningsnemnda for voldsofre har det vært lagt avgjørende vekt på om forholdet har vært sivil- og strafferettslig foreldet i rimelighetsvurdering. Foreldede saker har blitt konsekvent avslått.  

I flere saker fra 17. juni, legger Erstatningsnemnda Sivilombudsmannens uttalelse til grunn. Det fremkommer likevel at foreldelses- og pasisivitetsbetraktninger vil kunne utgjøre et vesentlig moment ved rimelighetsvurderingen og at det må foretas en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering av hvorvidt det anses rimelig å tilkjenne voldsoffererstatning i det konkrete tilfellet.

Ved pasivitetsbetraktningene vises det særlig til om det har tatt lang tid før det aktuelle forholdet har blitt anmeldt og det har blitt søkt om voldsoffererstatning. Videre blir det lagt vekt på om søkers symptombilde har gitt søker en oppfordring til å bringe på det rene om de aktuelle skadene har sammeheng med det straffbare forholdet på et tidligere tidspunkt.

Det understrekes at "passivitet" i denne sammenhengen først og fremst relaterer seg til det å anmelde og å fremme søknad om voldsoffererstatning.

 

Språk Norsk - Norwegian